Et domene, eller domenavn, er ditt unike område på Internett. Så lenge du oppfyller betingelsene for å opprettholde domenet, er dette ditt, din organisasjon eller din virksomhets egen inngangsportal for internett-surfere til dine websider. Du bør bruke litt tid på å finne navnet til ditt domene. Det bør helst være betegnende for deg eller din virksomhet. Så langt det er mulig bør du unngå skandinaviske tegn som Æ, Ø og Å. De kan lett skape trøbbel, og har vært et kodingsproblem for alle softwareprodusenter. Fortsatt blir du anbefalt å ikke benytte spesialtegn i filnavn for vanlige dataprogrammer, men dette har endret seg med tiden. Tidligere kunne ikke slike spesialtegn benyttes i domenenavn, men i løpet av det siste året har muligheten blitt åpnet for slike tegn. Så sant det ikke er absolutt er nødvendig, bør du forsøke å unngå disse. Du bør også prøve å unngå andre spesialtegn, som f.x. bindestreker, komma og punktum. Slike tegn kan forvanske et søk på Internett, og skape unødige misforståelser for brukere og søkemotorer.

For mange er det fristende å bruke virksomhetens navn som domenenavn. Firmanavn er som regel godt beskyttet via registrene i Brønnøysund, og kan sånn sett ikke misbrukes av utenforstående. Dette er en fornuftig løsning dersom firmanavnet er kort og konsist, men er det langt bør du forsøke å unngå og bruke det som domenenavn. For en tid siden lå så jeg en flott dekorert bil fra Fotografene i Fredrikstad, så jeg kikket etter webadressen deres, da jeg gjerne ville ta en titt på websidene deres. Bak på støtfangeren stod det: www.fotografeneifredrikstad.no. Greit nok om det fungerer, men jeg ville ikke ha anbefalt et så langt domenenavn. Risikoen for stavefeil ved skriving av webadressen er stor, og dermed kommer man kjapt i disputt med søkemotoren som spør om hva du mente, samt kommer med forskjellige forslag til tolkninger. Om du kan, så vil jeg heller anbefale forkortelser som er betegnende. I eksempelet med fredrikstadfirmaet kunne man f.x. brukt en forkortelse av typen; fif.no eller gå rett på sak og bare skrive fotografene.no. I et lokalmiljø vil de fleste kjenne firmaet, så det er først og fremst et spørsmål om å være tilgjengelig på nettet slik at kunder lett kan finne adresse og telefonnummer. Er sidene godt flagget med keywords, så bør de gi treff hos søkemotorene uavhengig om domenenavnet er kort eller langt.

Når du har funnet deg et dugelig domenenavn, må du sjekke om det er ledig. De fleste webhotell har en tjeneste hvor du kan sjekke dette. Etter domenavnet kan du få flere typer for domenet ditt. Men no og com er stort sett reservert for firmaer eller organisasjoner med virksomhetsnummer registrert i Brønnøysundregistrene. Dersom du ikke har det, er net og org mye brukt etter domenenavnet. Om du allerede har et eget domenenavn og plass på et webhotell så kan du hoppe lekende lett over det neste avsnittet.

Allerede i introen til dette grunnkurset fortalte jeg at Webconsult ble brukt som webhotell for mine hjemmesider, og følgelig bruker dem i dette eksemplet.

Helt nederst på deres startside kan du søke etter om et forslg til domene er ledig:

I søkefeltet skriver du inn ditt ønskede domenenavn. I dette eksemplet bruker vi ezgkurs.no som vi vet er opptatt av dette grunnkurset. Om du har valgt et slikt domene som er opptatt av andre så vil du få følgende svar:

Dette var jo som forventet i og med dette kurset er registrert med dette domenet.Men endrer vi betegnelsen bak punktum til f.x. net, så vil svaret se slik ut:

Når du har funnet et ledig domene er det bare å fortsette registreringen som er selvinstruerende. Selv om et domenenavn er ledig, så er det jo et spørsmål om hvor interessant det kan være å ha et domenenavn som kan være til forveksling likt et annet. Slikt bør du vurdere i denne prosessen med å finne frem til et ledig domene. I det neste kapitlet skal vi gå gjennom det som kreves av klargjøringer for å laste et prosjekt opp til nettet.