I vår Internett-verden med nettsteder som PirateBay og dess like, er det dessverre mange som glemmer bort at det er noe som heter opphavsrett til en produksjon, enten det er snakk om en tekst, et fotografi, en melodi eller en film. Selv om det er lett å laste ned slikt fra nettet, så betyr ikke dette at du kan tilegne deg alt etter eget forgodtbefinnende. I Internetts barndom (en gang tidlig på 90-tallet) så uttalte jussprofessor Jon Bing noe sånt som at 'et tjueri på Internett er like ulovlig som et tjueri på åpen gate.' Han sammenlignet også det med å presentere noe på Internett med en bokhandlers stabler av tilbuds-bøker på fortauet. Det er like ulovlig å laste ned en produksjon uten å gi godtgjørelse til opphavsmannen, som det er å ta med seg en bok fra stativet uten å betale for den inne i butikken, hevdet han. En bok man har begynt å bla i kan ved vanvare bli puttet i lommen, uten at det er et regelrett tjueri. Dette er en kalkulert risiko som bokhandleren er villig til å ta. Det samme kan sies om artikler og tekster som legges ut på nettet. Opphavsmannen må være forberedt på at noen kan ta dette i bruk, uten å ha bedt om tillatelse for det.

Imidlertid er det noe som kalles for sitatretten. Dette innebærer at du kan sitere tekster fra en nettavis eller f.x. et leksikon, under forutsetningen av at du refererer til kilden før du gjengir teksten. Er du i tvil om du kan benytte en annens tekst på ditt nettsted, så kan du henvise til sitatretten. Eksempelvis bør det da gå klart frem hvilken del av teksten som er hentet fra en kilde,  og du bør være oppmerksom på at du ikke kan publisere hele artikler med henvisning til sitatretten. Det er kun snakk om utdrag som skal belyse en problemstilling, eller en meningsytring. Du kan søke etter informasjon om Sitatretten i Store Norske Leksikon på nett (www.snl.no), og få en forklaring på begrepet. Denne forklaringen kan du gjengi dersom du klart angir at den følgende teksten er hentet fra snl.no som kilde. f.x. slik:

Kringkastingsforetaks rettigheter er fastlagt i åndsverkloven av 12. mai 1961. Etter lovens § 45 a har kringkastingsforetaket eneretten til å gjøre opptak av sine sendinger og til å overføre slike opptak til en annen innretning, f.eks. til en CD eller en DVD, eller til en datafil. Foretaket har også enerett til å videresende sendingene til allmennheten over eteren eller gjennom kabel (tråd). Å gjøre sendingene tilgjengelige for allmennheten på annen måte er betinget av samtykke fra kringkastingsforetaket, hvis det skjer i ervervsøyemed. Eneretten varer inntil 50 år er gått fra utløpet av det år da den første utsendelsen fant sted. En del av opphavsrettens låneregler, bl.a. sitatretten, bestemmelsen om fremstilling av eksemplar til privat bruk og bestemmelsene om opptak av kringkastingsprogram for bruk i undervisning, gjelder tilsvarende. (Sitat fra; Store Norske Leksikon: www.snl.no)

Dersom du behandler andres tekster i hht. denne definisjonen er du på den sikre siden for å ikke bli aklaget for plagiat eller tjueri på Internett. Vi kommer tilbake til Opphavsrett og sitatretten i senere kapitler for dette grunnkurset. Nå kan du gå løs på oppgavene for Leksjon 3. Denne er ganske omfattende, da det er mye som har blitt nevnt i forbindelse med tekstbehandling i EZG.