Helt siden fotografiets barndom  på 1800-tallet har det vært viktig å kunne sikre opphavsretten til et fotografi.

I Store Norske Leksikon defineres opphavsretten på denne måten: opphavsrett; den rett en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk. I Norge reguleres opphavsretten først og fremst av lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 (åndsverkloven). Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side.

Bestemmelsene angående copyright kan du finne i en artikkel hos Store Norske Leksikon om opphavsrett. Selv om du som opphavsmann har rett til godtgjørelse når fotografier du har tatt blir publisert, er det ikke alle som følger de retningslinjer som gjelder. Mange har den innstillingen at det å ta et bilde, kun er å trykke på en knapp, så er motivet knipset. Fotografi er faktisk et yrke som krever mye forarbeid innen et motiv kan fotograferes. Spesielt når det gjelder naturfotografering kan det hende at fotografen har tilbrakt mange timer, og opptil flere døgn, ute i naturen på jakt etter et bestemt motiv og situasjon, spesielt om det er snakk om motiver med dyrt ute i naturen. Innen de digitale kameraene og Internett gjorde sitt inntog var det relativt greit for en fotograf å styre bruken av bilder for publisering. Til trykte medier trengtes som oftest gyldige negativer for å trykke bilder i en brukbar kvalitet. Disse negativene var det gjerne fotografen som kontrollerte og ga tillatelse til bruk etter avtaler med forskjellige byråer og publikasjoner. Dersom det var snakk om bilder av stor generell interesse så kunne man gjøre ettertrykk i form av s.k. faksimiler. Dette er det nærmeste man kommer når det gjelder den s.k. sitatretten for fotografier. Det som gjøres er at et media kopierer et avtrykk fra en publikasjon, men opplyser at dette er en faksimile fra den aktuelle publikasjonen. Dette kan f.x. gjøres på følgende vis:

Faksimile fra Sarpsborg Arbeiderblad.

Dette er en måte å omgå bestemmelsene om ettertrykk av et bilde på. Imidlertid er det best å ha en avtale om publiseringsrett i orden. Rettsaker om ettertrykk som faksimiler har versert mellom fotobyråer og kjente billedblader, og erstatningsummene for det som har blitt definert som urettmessig bruk har kommet opp i anselige beløp. Det gjelder å vite hva en gjør før et bilde en ikke selv har tatt blir publisert på nettet. Bilder du vil publisere på nettet kan sikres mot misbruk på forskjellige vis. Den mest vanlige er å legge inn et vannmerke i fotografiet. EZG har som tidligere vist denne muligheten i forbindelse med import av bilder til nettsidene. Slike vannmerkefilter kan også legges inn i et bildebehandlingsprogram v.h.a. forskjellige filter. Dette kan være en ganske så omstendig prosess, men en enklere måte er å fortelle at bildene er unbderlagt copyright. Dette kan f.x. gjøres på den måten som det er gjort i Turtips for Østfolds fotoarkiv. Der er bildene sikret ved at en melding om copyright vises når man peker på de:

På denne måten gis et varsel om at bildet er omfattet av copyright, og følgelig må en avtale om publisering på plass før det kan brukes av andre. På denne måten er det ikke sikret mot misbruk på samme måte som et vannmerke, men en hver som vil ha opp bildet i full størrelse må ha sett dette varslet , og kan ikke i ettertid hevde at bildet ikke var merket med copyright. Denne advarslen vises også i rammen til bildet når det vises i stort format

Gjøres det på dette viset er det ingen som kan hevde at de har oversett copyright-merkingen. Det vil i tillfelle være en dårlig unskyldning, for all publisering av andres bilder skal kun skje etter avtale med opphavsmannen. Dette er noe alle redaktører vet, og dermed er dette en grei regel å forholde seg til for alle. En hver bør forstå at det å leie et fly for å ta flyfotos er forbundet med relativt høye kostnader. Det er vanskelig å kunne få leiet et fly med pilot for under kr. 1.000,- pr. time. Man bør derfor ha slikt i bakhodet før man begir seg utpå å publisere fotografier uten avtale med opphavsmann.

Copyright-varsler kan legges inn i tittel-linjen for bildet, eller ved å bruke 'hint'-muligheten under image-properties. Dobbeltklikk på det aktuelle bildet så får du tilgang til de valgene.

Copyright-merket kan ofte være vanskelig å hente frem i en del programmer, men i EZG kan dette hentes frem i menyen du klikker frem med høyre mustast.

Under punktet 'Insert Special Characters' finner du valget for 'Copyright'. Når du angir dette. vises følgende markering; © Dette er en internasjonal anerkjent markering for opphavsrett til bilder, lyd og video samt annet som er omfattet av Loven om opphavsrett.

I denne leksjonen har du lært å laste opp bilder til Internett med EZGenerator, både i fullformat og som popups. Du kan også lage et slideshow, og vet en del om copyright vedrørende publisering av bilder. Du bør nå være i stand til å løse oppgavene i forbindelse med Leksjon 5, og du bør løse de før du går videre til neste Leksjon.