Georg Kamfjord



Originaltekst i Rakkestad Avis i perioden 2002-05:


Intervju med Georg Kamfjord:

Egentlig var jeg pÄ jakt etter en raksting i BIs korridorer, men i stedet stÞtte jeg inn i en gammel venn, Georg Kamfjord, som jeg ble kjent med pÄ Lillehammer for noen Är siden.


Georg Kamford slik han fremstÄr pÄ Facebook.

Den gang jobbet han for Olympia Utvikling, og hadde visjoner om hvorledes Lillehammer skulle utnytte OL ’94 til fordel for turistnĂŠringen i hele det olympiske omrĂ„det. En krestiv ledelse med et aktivt styre skulle lose de gode prosjektetene trygt i havn.

I dag er Georg professor i industrial marketing og rektor for reiselivslinjen ved BI/NMH, og dessuten en ettertraktet foreleser pĂ„ universiteter rundt om i verden. Med dette som bakgrunn dreide samtalen seg raskt inn pĂ„ ’gamle minner’ om turisme, markedsfĂžring og hva smĂ„ steder, som for eksempel Rakkestad, kan gjĂžre for Ă„ bli attraktive turiststeder.
Dermed ble dette ikke som opprinnelig tenkt; et intervju med en tidligere raksting og hva han nÄ gjorde etter Ä ha flyttet fra hjembygden, men snarere en samtale om Rakkestad, strategi, fokus og markedsfÞring mens jeg forsÞkte Ä avliste ham et par knep som de turistengasjerte i kommunen kunne ha nytte av.

           Hva gikk galt med satsingen pĂ„ Lillehammer, Georg?

            Om jeg tĂžr vĂŠre freidig nok til Ă„ si det kort og konsist, sĂ„ er kortversjonen; det meste, men det vil nok ikke alle vĂŠre helt enige i. Noe har gĂ„tt bra, men den store turistmagneten, som vi trodde, har Lillehammer ikke blitt. FĂžrst og fremst fordi man mistet fokus underveis. FĂžr OL hadde vi en visjon, et mĂ„l og en rĂžff plan pĂ„ hva som burde gjĂžres etter OL, men dessverre ble det meste stykket opp i kortsiktige mĂ„l om maksimum belegg og utnyttelse av overnattingskapasitet, mens man glemte hva som trengtes for Ă„ fĂ„ dette til.

          Men Lillehammer var jo blitt verdenskjent, og hadde vel fĂ„tt den mest fantastiske markedsfĂžringen en kunne tenke seg?

            Ja, og det er vel nettopp dette som var problemet, noe som ble en sovepute. ’Alle’ trodde at TV-tittere verden rundt ville komme til Lillehammer for Ă„ beskue det de hadde sett i de flotte reportasjene pĂ„ CNN og de store TV-kanalene under OL. Denne gode stemningen Ăžnsket man i gjenskape etter at TV-kameraene var slĂ„tt av.  Men siden da skjedde intet. Riktignok kom det en del turister den fĂžrste sommeren, men ikke noe i nĂŠrheten av det man hadde forventet. Og det mest paradoksale er at det som var blitt vurdert til Ă„ bli en problemarena, nemlig bob-anlegget, viste seg Ă„ bli det mest ettertraktede blant de turistene som kom. En typisk feilvurdering fra oss som jobbet med dette i forkant, mĂ„ det vel vĂŠre lov til Ă„ si. Spesielt med tanke pĂ„ at man fortsatt sliter med Ă„ fĂ„ etablert Kvitfjell som en fast arena innen den alpine verdenscupen.

   Det ble jo investert milliarder i OL-omrĂ„det i forkant. Ble det gjort noen feilinvesteringer?

            Investeringene i arenaer, kommunikasjoner, restauranter og overnattingssteder, det man kaller for infrastruktur, var nĂždvendige for i det hele tatt Ă„ kunne arrangere et OL, men overkapasiteten ble snart merkbar. Det er jo en tankestrek at man ikke lenger kan ta seg rĂ„d til Ă„ holde de store flatene i Vikingskipet pĂ„ Hamar islagte, men i stedet mĂ„ satse pĂ„ hundeutstillinger og dansegallaer for Ă„ fĂ„ Ăžkonomien til Ă„ gĂ„ rundt. Akkurat det var det nok ingen som kunne forestille seg i forkant. Problemet er nok at det finnes mange steder rundt i verden hvor man har arrangert et OL, og den statusen er ikke det samme som fremtidig suksess. For Ă„ trekke til seg turister nytter det ikke Ă„ hvile pĂ„ gamle lauvbĂŠr. Derimot sĂ„ krever det hardt, langsiktig og mĂ„lrettet arbeide. Og ikke minst innsikt i hva turistene vil ha.

            Hva er det turistene vil ha?

            Ja, den som vet det vil gjĂžre suksess nĂŠr sagt med hva som helst.

Om vi for eksempel ser pÄ en liten bygd som Rakkestad med ca. 7.000 innbyggere, hva bÞr vi gjÞre for Ä tiltrekke oss turister?

            Jobben min er Ă„ utdanne mennesker som forhĂ„pentlig reiser tilbake til sine hjembygder for Ă„ omsette sin lĂŠrdom i praksis, og jeg bĂžr vel helst ikke utfordre dem pĂ„ hjemmebane ved Ă„ gi gratis konsulenttjenester?

            Fair enough, men noen smĂ„ eksperttips kan du vel komme med?

            De mĂ„ i tilfelle bli av helt generell karakter. Det viktigste Ă„ ha klart for seg er at turisme ikke er noen spesifikk nĂŠring. Turister gir spin-off til alle tjenesteytende og handelsrelaterte nĂŠringer i en kommune. Stort sett alle i kommunen tjener pĂ„ turistene; overnattingsstedene, spisestedene, kjĂžpmannen, kiosken og bensinstasjonen, gavebutikken og gullsmaden. Alle disse kan pĂ„ en eller annen mĂ„te dra nytte av turisten som kommer innom bygden. Det viktige er Ă„ vite hvorfor turisten gjĂžr en stens, og Ă„ innrette markedsfĂžringen som turiststed etter dette. En av kardinalfeilene de fleste begĂ„r er Ă„ markedsfĂžre flotte hotelrom. Slike finnes over hele verden, og er knapt noe konkurransefortrinn. Turisten tar det for gitt at det finnes et bra sted Ă„ bo nĂ„r han/hun kommer til et sted. Overnattingssted er et av basisbehovene som turisten forventer Ă„ fĂ„ dekket. Det samme gjelder spisesteder. Turisten jakter pĂ„ det spesielle som kan fortelles til naboer, familie og venner ved hjemkomst. Kort sagt, er det viktig at turisten er tilfreds med hele pakken som blir tilbudt. Denne pakken er det vi kan kalle reiselivsproduktet, og denne kan sammenfattes i en enkel og generell figur:
           
           
            Denne figuren er hentet fra Georg Kamfjords bok;’Reiselivsproduktet'

            - I denne figuren, representerer turisten markedet, og tilbudet ’pakken’. For ham/henne er ofte
spĂžrsmĂ„let i tillegg til, overnatting og mat; ”Hva kan vi gjĂžre der, og hvordan kommer vi dit?”. Dette er hva markedsfĂžreren bĂžr legge vekt pĂ„: Hva turisten kan se, gjĂžre eller lĂŠre. Det er dette de skriver hjem om.

     Fint, men kan denne skissen brukes for Rakkestad, og hvorledes kan den tilpasses?

            - Ja, den kan brukes, men det man mĂ„ vĂŠre klar over i utgangspunktet er at turistene kan deles inn i to hovedkategorier: ’Rundreise- eller gjennomreiseturisten’ og ’baseturisten’. Den fĂžrste er av mer eller mindre tilfeldig karakter, mens baseturisten kanskje er den man bĂžr etterstrebe og fĂ„ tiltrukket seg. Baseturisten er den som bor pĂ„ stedet i en kortere eller lengre periode, og herfra tar korte avstikkere til attraksjonene.

            Ja Georg; men Rakkestad, hva med Rakkestad?

            - Vel, la meg stille et spĂžrsmĂ„l; har Rakkestad noe slagord som kan rettes mot turisten?

            SĂ„ vidt jeg vet har vi lenge benyttet; Rakkestad i sentrum!

            - Javel, i sentrum for hva?

            Rakkestad er det geografiske midtpunktet i Østfold.

            - Fint, skjĂžnt Østfold som begrep, sier ikke turisten noe som helst. Det er viktig Ă„ ta en titt pĂ„ kartet, for Ă„ se hva man er i sentrum av. SĂ„ langt jeg kan se ligger Rakkestad midt mellom Glomma og Haldenvassdraget. I tillegg ser jeg mye skog, fjellknauser og fiskevann, kort sagt: natur. Dette er ofte attraktivt for turisten og byr pĂ„ mange former for aktiviteter.
Dessuten ligger verken Gamlebyen i Fredrikstad med den unike festningsbyen eller Halden med Fredriksten festning sĂŠrlig langt unna. Alt dette er en del av Rakkestads potensiale som turiststed. SĂ„ i stedet for Ă„ si; Rakkestad i sentrum, sĂ„ ville jeg si; ”Rakkestad – kort vei til alt!” Det er vel det som er poenget med Ă„ vĂŠre i sentrum, er det ikke? Alt som finnes av attraksjoner i Østfold ligger kun en knapp time med bil unna. Slikt er ideelt for en baseturist. En viktig forutsetning er jo da selvfĂžlgelig at turisten har et sted Ă„ bo, enten i form av et hotel, motel, campingplass og steder der bobilen eller campingvognen kan stĂ„ mens turisten holder pĂ„ med sine aktiviteter.

            I Rakkestad har vi kun en campingplass og en kro med noen senger. Holder det?

            - Vel, det er i det knappeste laget, men her burde det vĂŠre grunnlag for Ă„ vĂŠre kreativ, og til Ă„ samarbeide. Dessuten burde mange villaeiere kunne trĂ„ til med privat innkvartering i samarbeide med de etablerte overnattingsstedene. Dette har man hatt suksess med i andre land. Hva det er snakk om er Ă„ finne sin form, samt Ă„ informere turisten skikkelig. Akkurat nĂ„r det gjelder god og korrekt informasjon har vel vi nordmenn vĂŠrt for svake til. Vi har alt for lett for Ă„ skryte og operere med feil priser og standardbeskrivelser i forhold til virkeligheten.

            Hvordan bĂžr man informere og markedsfĂžre, er Internett et nĂžkkelord her?

            - Hadde du spurt meg for to Ă„r siden, ville jeg svart at Internett var en nĂždvendighet, og det er nok fortsatt det. Mange som skal ut og reise sitter hjemme og planlegger via nettet. Men Internett er et mylder av tilbud, sĂ„ det gjelder Ă„ gjĂžre seg mest mulig tilgjenglig der for at det skal ha noen effekt. En enkel hjemmeside pĂ„ Internett er ikke like saliggjĂžrende som mange syntes  Ă„ tro tidligere. En god brosjyre eller enkel trykksak kan vise seg Ă„ vĂŠre like viktig spesielt pĂ„ sentrale steder i omrĂ„det, men for Ă„ gjĂžre omrĂ„det kjent og attraktivt er det markedsfĂžring som gjelder, og det koster. Internett er selvfĂžlgelig viktig, men mann mĂ„ sĂžrge for Ă„ ha konkrete keywords som sĂžkemotorens crawlere finner og anbefaler i trefflistene.

            Kan du gi noen tips om egnet form og hvor denne markedsfĂžringen bĂžr legges?

            - Nei, egentlig ikke. Det er helt avhengig av hvem man vil profilere seg mot. Det er vanskelig Ă„ fĂ„ i pose og i sekk nĂ„r det gjelder markedsfĂžring. Men jeg kan gi et eksempel som jeg kjenner fra Østerdalen. En campingplass der hadde lenge baserte seg pĂ„ tilfeldige gjester i gjennomreise, og hadde drevet greit med hva dette ga, men etter hvert sĂ„ falt besĂžksfrekvensen og eieren skjĂžnte at her mĂ„tte noe gjĂžres:
- Han tilrettela et jordstykke pÄ gÄrden hvor gjestene kunne opparbeide egne kjÞkkenhager, og markedsfÞrte dette i Holland med en enkel brosjyre utlagt pÄ reisebyrÄer der som han oppsÞkte og gjorde avtaler med. Resultatet ble etter hvert at han fikk flere faste kunder fra Holland. Mange familier derfra samarbeidet om den lille hageflekken de hadde fÄtt tildelt. En familie kom pÄ vÄren for Ä bearbeide jorden, deretter kom det en for Ä sÄ og til slutt kom det en for Ä hÞste. I mellomtiden kom andre eller noen bdkjente av de innom for Ä luke og holde kjÞkkenhagen velstelt. Noen ganger enkom Êrend rett fra Holland for Ä gjÞre dette; Är om annet. Han hadde funnet sin nisje og fikk suksess med det.

            Mener du hermed Ă„ si at dette kan omsettes til Rakkestad?

- Ja om ikke direkte, sĂ„ tilpasset Rakkestads forutsetninger. For en landbrukskommune som Rakkestad burde forholdene ligge glimrende til rette for noe tilsvarende, tilpasset sine egne forutsetninger. Her ligger dere midt i et jordbruksomrĂ„de med gĂ„rder og skog pĂ„ alle kanter, sĂ„ det er bare Ă„ ’hive seg i kalosjan’ som salige Norvik sa. Men det mĂ„ gjĂžres riktig. Det krever innsats og hard jobbing, for resultatene kommer ikke av seg sjĂžl. Alt mĂ„ vĂŠre mĂ„lrettet, tilpasset og ikke minst ekte. En dreven turist gjennomskuer fort om bunader og hardingfeler, for Ă„ gripe fatt i noe som anses som typisk norsk, er en naturlig del av hverdagen for en raksting. Noe den hĂžyst sannsynlig ikke er. Turisten vil ha det ekte. Turistene er ikke sĂ„ lette Ă„ fĂžre bak lyset, for Ă„ si det pĂ„ den mĂ„ten.

         Og dette er alt som skal til?

- Vel, det kan i alle fall vÊre en god start, som turistnÊringen i bygden kan bygge videre pÄ. Om de nÊringsdrivende i Rakkestad ser mulighetene, og legger forholdene til rette sÄ er det intet som tilsier at det mÄ mislykkes. Det vet man ikke fÞr man fÄr prÞvd. Suksess handler om Ä vÄge og gjÞre noe annerledes. Som skiller seg ut, fra alt annet.

        Jeg skal ikke be om flere eksempler, men finnes det noen fallgruber?

- Ja, mengder, og der har jeg sett mange feil som er begÄtt. Det verste, synes jeg, er at folk som kommer pÄ besÞk som turist ikke fÄr gjort opp for seg. Turister betaler gjerne hva det skal vÊre, nÄr de synes at de fÄr valuta for pengene. Jeg vet om en by, ikke langt fra Rakkestad, hvor enkelte forretninger ikke aksepterer internasjonale betalingskort. Hva er da poenget med Ä bruke midler pÄ Ä fÄ turistene til Ä komme til byen? Dette er kun et lite eksempel pÄ alle de feil som kan begÄs i ubetenkelighet, eller skal jeg kanskje si; iver etter Ä Þke inntjeningen. Det koster jo, tross alt, noen kroner Ä leie en betalingsterminal, men Ä kutte ut den blir liksom Ä begynne Ä spare i den gale enden.

Vel, takk for snakken, Georg. Jeg tipper det er mange rakstinger i turistrelaterte virksomheter, som har fÄtt noe Ä tenke pÄ nÄ. Er det noe du vil tilfÞye?

- Ja, jeg kjenner jo flere rakstinger, som jeg sjelden fĂ„r tid til Ă„ ringe eller langt mindre besĂžke, sĂ„ om du kunne overbringe en hilsen til de via RAs spalter ville det vĂŠrt fint. Men om jeg kunne si noen ord til slutt. Rakkestad har skutt gullfuglen med Rudskogen Raceway. Gatebil-arrangementet klarer Ă„ trekke etter hva jeg har hĂžrt vel 40.000 tilskuerer til Rudskogen hver sommer. Her ligger det store muligheter for rakstinger som de kunne vĂŠre spennende Ă„ se litt nĂŠrmere pĂ„. Her det et et potensiale som noen snarest bĂžr begynne Ă„ jobbe med. Det fĂ„r bli mitt siste tips.

Dere har: Natur, fiskevann i 'Fjella', Linnekleppen; med landets eneste brandtÄrn.
              Ligger midt mellom Glomma og Haldenvassdraget.
              Kort vei til E6 og E 18
              Fredriksten og Gamlebyen ligger 'rett rundt hjĂžrnet'
              Flyplass pĂ„ Åstorp
              Rudskogen Raceway er nasjonalt motoranlegg
           
              Dere ligger midt i SmĂžrĂžyet, og har kort vei til alt.
       Jeg sier som Tordenskiold; 'Vad fanden nĂžler I etter'.

       Dette blir siste ord med Rakkestad-vennen Georg Kamfjord.